26.03.08: den inkluderende skolen, del 2.

Med fokus på ADHD og autismeforstyrrelser. Foredragsholder Tormod Jørgensen/Hans Petter Wille.

 

Denne onsdagen var jeg dessverre ikke med på forelesning, da jeg var i Paris. Jeg skriver derfor et innlegg der jeg tar utgangspunkt idet som er lagt ut på semesterplanen i pedagogikk.

ADHD står for Attention-Deficit Hyperactivity Disorder. Kjernesymptomene på ADHD er:

-          Uoppmerksomhet

-          Hyperaktivitet

-          Impulsivitet.

For å stille diagnosen ADHD er det visse kriterier som skal følges:

1)      Uoppmerksomhet (minst 6 av 9)

-          Overser detaljer, slurvefeil

-          Synes ofte å ikke høre etter

-          Vansker med å følge instruksjoner og fullføre oppgaver

-          Vansker med å organisere oppgaver og aktiviteter

-          Unngår, misliker, vegrer seg for mentalt krevende oppgaver

-          Mister ting

-          Lett distrahert av uvedkommende ting og hendelse

-          Glemsomhet i forbindelse med daglige gjøremål

 

2)      Hyperaktivitet – impulsisvitet (minst 6 av 9)

-          Urolig i kroppen eller med hender/føtter

-          Forlater ofte plassen sin

-          Generell rastløshet

-          Støyende i frie situasjoner

-          Ofte på farten

-          Snakker for mye

-          Buser ut med svar

-          Vansker med å vente

-          Avbryter og forstyrrer andre

I tillegg må symptomene medføre nedsatt funksjonsevne og skape problemer i hverdagen, ha vart i minst 6mnd., gjelde i minst to settinger, ha debutert i barnealder (12 år), og ikke skyldes andre vansker/diagnoser.

Det finnes også undergrupper av ADHD:

-          Kombinert type (uoppmerksomme og hyperaktive)

-          Hovedsakelig hyperaktiv – impulsiv

-          Hovedsakelig  uoppmerksom  ADD

-          Gråsoner ADHD-NOS (Uoppmerksom av mildere grad som oppdages sent eller delvis uoppmerksom som viser atferdsmønster preget av treghet, dagdrømming og et for lavt aktivitetesnivå)

De med diagnosen ADHD har ofte problemer med:

-           Å holde igjen atferd som er på gang

-           Å stoppe atferd – Beskytte mot

-          Distraksjoner, som får konsekvenser for eksekutive funksjoner (evne til å planlegge og tilrettelegge).

1. Noneverbalt arbeidsminne
2. Verbalt arbeidsminne
3. Selvregulering av følelser og motivasjon
4. Planlegging og problemløsning

Årsaker til ADHD kan være:

-          Nevrobiologisk forstyrrelse

-          Arvelig biologisk predisposisjon

-          Biologiske miljøårsaker – infeksjoner ved fødsel, miljøgifter, prematuritet.

Det er hjerneområdets frontallapp som er affisert ved ADHD  -  ubalanse i dopamin.

Vanlige symptomer på lærevansker er:

-          Generell underyting i forhold til evnenivå

-          Påfallende variabel yteevne, uforutsigbart mønster

-          Variabel i dagsform, humør og motivasjon

-          Impulsiv arbeidsstil

-          Prosesseringsvansker: Sent tempo eller for raskt

-          Skrivemotoriske vansker  - anstrengende å skrive

-          Vansker med skriftlig framstilling (planlegging og organisering)

-          Lesevansker  (å få med seg innhold, tempo pga. uoppmerksomhet)

-          Har kunnskaper men vansker med å anvende dem

-          Minnespenn/arbeidsminne

-          Eksekutive vansker (igangsetting,organisering, planlegging,fullføre,fokus

-          Variable og inkonsistente resultater på prøver/tester

 

Mennesker med ADHD fungerer ulikt i forskjellige situasjoner.

Fungerer bedre her:

-          Når oppgaver fenger interessen

-          Når det foreligger umiddelbare konsekvenser

-          Ved hyppige tilbakemeldinger

-          Ved tydelig informasjon

-          Tidlig på dagen

-          En til en situasjoner

-          Når ting har nyhetens interesse

-          Sammen med fremmende

-          Sammen med fedre

-          På lege eller rådigiverkontoret/psykolog

Fungerer verre her:

•       Ved mindre fengende oppgaver

•       Ved utsatte konsekvenser

•       Ved sjeldne tilbakemeldinger

•       Ved lite tydelighet

•       Sent på dagen

•       Gruppesituasjoner

•       Uten nyhetens interesse

•       Sammen med mødre

•       Sammen med foreldre

•       På venteværelset

Hva må vi som lærere ha fokus på? Lærerrollen – holdninger og leveregler:

-          Vurder egeninteresse av å arbeide med elever med ADHD

-          Vurder og tilrettelegg fysiske rammefaktorer

-          Skap klarhet, oversikt og struktur

-          Oppdatert kunnskap om ADHD

-          Godt forberedt – plan A , plan B osv.

-          Ha tro på eleven

-          Organiser nødvendig faglig samarbeid

-          Sørg for administrativ støtte

-          Styrk elevens selvbilde

-          Gi tilrettelagte prøver

-          Tilpass krav om skriftlig arbeid

-          Tilpass krav om lekser

-          Skap nært og likeverdig samarbeid med hjem- skole

Kritiske syn på ulike ”tradisjonelle” undervisningsmetoder:

-          Holdningen ”Ansvar for egen læring”

-          Langsiktige lekse – og prosjektplaner

-          Å samle ”urokråker” i egne grupper

-          Gruppe og prosjektarbeid som stiller krav til forhandling og fleksibilitet

-          Å reagere i etterkant framfor å tilrettelegge i forkant

-          Diffuse oppgaver

-          Mange oppgaver av gangen

-          Mange muntlige beskjeder av gangen

-          Negative tilbakemeldinger

Dette er noe vi må tenke over, og ta hensyn til når vi som lærere får ansvar for elever med diagnosen ADHD. Jeg tror det er viktig å finne nye strategier som virker for eleven, klassen, og deg selv som lærer.

Barn med ADHD har ofte problemer med rammebetingelser. Disse må også tas hensyn til.  Noen av de vanlige problemene er:

-          Mange ulike lærere/voksne å forholde seg til

-          Voksne som ikke har ”tid” til samråding og samarbeid

-          Assistent som holdes utenfor – ingen veiledning

-          Elevsamtaler ikke satt i system

-          Skifte av lærer

-          Overganger uten forberedelse

-          Stadige skifter av rom og aktiviteter

 

Tiltak:

-          Fysiske og sosiale rammebetingelser

-          Beskjeder formidles en av gangen

-          Direkte instruksjoner

-          Å forebygge – føre var prinsippet

-          Ha reserveplaner i bakhånd

-          Skap forutsigbarhet ved rammer og planer

-          Gi alternativ løsning til å slippe løs uro

-          PC

-          Anerkjennelse og forsterkning

Dette kan hjelpe barna i deres hverdag.

Spesifikk faglig tilrettelegging kan være:

-          Oversiktig materiell (fargekoding, reservelager, ikke løsark)

-          Kompensatoriske hjelpemidler (PC,kalkulator, skrivesekretær)

-          Ark med støttelinjer (linjer,kollonner,ruter)

-          Avgrensede temaer

-          Norskopplæring generelt: tid til samtaler gjerne med støtte i bilder, leste fortellinger

-          Gi definerte gruppeoppgaver, unngå konkurranse

-          Ekstra tid til prøver ved behov

Sosiale tiltak:

-          Prioritere arbeid med å bygge opp sosial kompetanse

-          Læring av vanlige spilleregler i lek og spill

-          Konkret arbeid med vanskelige situasjoner, basert på kartlegging

-          Sosiale historier

-          ART

-          Konkrete instruksjoner for aktiviteter og gjennomføring av disse

-          Faste, regelmessige elevsamtaler til planlegging, avtalesystem og evalueringer

Atferdsmodifiserende tiltak:

-          Trene strategier i trygge situasjoner og praktisk prøving i naturlige

-          Få, små, og oversiktlige mål på konkret  atferd

-          Mål formuleres positivt (bygge opp)

-          Systematisk utprøving  (planlegge, gjennomføre, registrere, evaluere)

-          Rapport –system hjem skole

 

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Østfold:

-          En klargjøring av  hvilken rolle ulike aktører skal ha i forhold til oppfanging, henvisning, utredning/diagnostisering og oppfølging/tiltak.

-          Beskrevet i manualer for fastleger, PPT, helsestasjon, barnevern, skole/barnehage, BUP og foreldre.

-          Hoveddelen at utredningsarbeidet gjøres av PPT

-          BUP stiller diagnose

 

Samarbeidsrutiner vedrørende elever man er bekymret for:

Nivå 1: klasseteam/trinnteam:

-          Drøfting av eventuelle bekymringer for elever

-          Meldeskjema til ressursteam fylles ut

Nivå 2: Ressursteam/tverrfaglig team:

-          Drøfting av saker

-          Eventuell henvisning til PPT

Henvisningsrutiner til PPT Fredrikstad:

-          Problemstillingen drøftes på skolen med   PPT sin skolekontakt

o   Ressursmøter eller tverrfaglige møter

o   Veiledningsnotat fylles ut i forkant av møtet. (vedlegg)

-          Henvisningsskjema fylles ut på bakgrunn av hva som er kommet frem i drøftingsmøte. (Vedlegg)

-          Pedagogisk rapport legges ved henvisningen. (Vedlegg)

-          Henvisningen behandles i PP-tjenestens distriktsteam

-          Skolene mottar svarbrev fra distriktsteamet med informasjon om oppstartstidspunkt.

PPT’s videre arbeid:

-          PPT foretar en sakkyndig utredning av eleven med utgangspunkt i individ, aktør og kontekstperspektivet.

o   Foreldresamtaler

o   Observasjon

o   Kartlegging (eks Dat.kon., Brief, ADDES, CBCL, ASAS m.m Evneprøver (eks WISC-III, Leiter-r)                

-          PPT utarbeider en sakkyndig utredningsrapport som konkluderer med eventuell viderehenvisning til andre innstanser, elevens rett til spesialundervisning, tilpasset opplæring m.m.

 

Henvisningsrutiner forts.:

-          Tilbakemeldingsmøte med foresatte og skolen etter endt utredning

-          Foresatte skriver Melding om behov for spesialundervisning etter Opplæringslovens § 5.1. i samarbeid med skolen.

-          Skolen utarbeider Individuell opplæringsplan (IOP) for eleven

-          PPT utarbeider sakkyndig tilråding på bakgrunn av Melding om behov og IOP.

 

11.03.08: ADHD i et inkluderingsperspektiv

I dag var temaet ADHD i et inkluderingsperspektiv. Eller, det var i hvert fall det det stod på ukeplanen… Dagens foredragsholder var Astrid Bekkevold, og er leder i Pedagogisk-psykologisk senter (PPT) i Fredrikstad. Dagen ble avbrutt av en mattetest på 90 min., som også tok litt mer tid, men dette temaet skal strekke seg over to temadager.

Jeg må innrømme at denne dagen ikke ga 100% uttelling for min del. Noe kan jo komme av at man har forventninger på forhånd, og mine forventninger var at vi skulle få nyttig informasjon om hvordan vi som framtidige lærere skal inkludere barn med spesielle behov i klassen og skolen, og at denne dagen skulle vi ta for oss barn med ADHD. Både hva slags utfordringer vi vil møte, og hvordan vi som lærere skal forholde oss til dette, og hvilke instanser vi kan benytte oss av.

Mye av forelesninga gikk med til å fortelle om foredragsholderens egen sønn, CP rammede Theodor, og hvordan de som foreldre hadde taklet å få en sønn med begrensninger. Hun snakket om hvordan de forholdt seg til hjelpeapparatet. De takket nei til mange tilbud, og satset mer på menneskelig kontakt. Hun snakket mye om veien fra lært hjelpeløshet selvstendighet.

Det kom klart fram at Theodor kom fra et meget ressurssterkt hjem, og det er klart at man da har mer å stille opp med i forhold til et barn med en diagnose.

Hun snakket om mange av bekymringer foreldre med slike barn har:

-          Hva er vi mest redd for?

-          Ensomhet, isolasjon, depresjon…

-          Ingen venner, mangel på kontakt med barn.

-          Smerte, lidelse.

Disse foreldrene er opptatt av:

-          Normalisering.

-          Være i jobb.

-          Godt barnehagetilbud.

-          Opprettholde kontakt med venner og familie.

-          Hobby og fritid.

-          Ferier.

-          Knytte kontakt med andre barn.

Bortvalg:

-          Hva skal velges bort?

-          Hvordan prioritere?

-          Hvordan utvikle barn – barn kontakten i hverdagen?

Venner og leken:

-          Hva er og hva kan vennskap være?

-          Hvordan finne noen å leke med? Oppsøkende virksomhet?

-          Hvordan utvikle andre barns kompetanse for lek?

-          Hva må vårt barn og vi lære/prioritere for å få innpass i leken?

-          Innhold og progresjon i leken, fra førskolealder til ungdomstiden?

 Mye av det å inkludere handler om holdninger, verdier, menneskesyn og perspektivtaking. Man kan ha individ-, aktør- og kontekstperspektiv: -          Individperspektiv: Man skaffer seg kunnskap om barnet ved å observere og foreta ulike tester for å se for eksempel hvilket nivå barnet er på. -          Aktørperspektiv: Her skaffer man seg kunnskap ved å snakke med barnet og foreldrene. Barnet må få gi uttrykk for hvordan han opplever skolehverdagen sin, hva slags læringsutbytte han har. Foreldrene må få samme mulighet til å komme med sine synspunkter.-          Kontekstperspektivet: Eleven må få si noe om hvordan han opplever de ulike arenaene der han befinner seg; læringsmiljøet og det fysiske miljøet i klasserommet og i skolegården. SMT-analyse:-          Situasjonen her og nå, hvilke mål man har og hvilke tiltak som må settes inn for å nå målene. 

I dag føler jeg det ble satt fokus på at man selv kan være med å styre. Man trenger ikke følge strømmen og la hjelpeapparatet ta over styringa. Som forelder sitter man på en stor kompetanse, og det er viktig å utnytte den. Som lærer i skolen er det viktig at skolen er inkluderende for alle, og da er det svært viktig å samarbeide med, og lytte til foreldrene. Samtidig tror jeg det er viktig å tenke på at man ikke kan klare alt alene, og det er godt å ha et hjelpeapparat å støtte seg til.

Hovedbudskapet følte jeg likevel var å ha kontakt med andre, og ikke la barnet bli slukt av alle tilbud som finnes. De er tidkrevende, og noen ganger er det barnet selv som skal få være med å bestemme, det er tross alt deres liv!

05.03.08: Dysleksi

I dag har vi hatt om dysleksi, og vi har hatt besøk av Marianne Grønner fra Dysleksiforbundet.

Først fikk vi en definisjon på dysleksi:

”Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet. Selve ordet dysleksi er sammensatt av ordene ”dys” og ”lexia”, og betyr rett oversatt ”vansker med ord”. Dysleksi rammer uavhengig av evnenivå.”

Det er viktig å huske på dette med evner, fordi det ofte blir stilt for lave krav til dyslektikere. Det kan være både flinke og svake elever med dysleksi, og selvfølgelig mange midt i mellom. Det er like ille å stille for lave krav som for høye. Tilpasset opplæring betyr ikke å legge lista lavere, men å treffe eleven.

Mennesker med dysleksi har også ofte problemer med arbeidsminnet, kortidsminnet og lagringsminnet, de bruker lenger tid på gjenkjenning, gjengivelse og reproduksjon.

Andre vansker kan være:

-          Gruppering/kategorisering

-          Likeheter/ulikheter

-          Håndskrift/finmotorikk

-          Også samgang med grovmotorisering

Dette gjelder ikke alle dyslektikere, men er lihetstrekk for mange.

dysleksi kan også ha samgang med andre vansker som:

-          Spesifikke språkvansker (begynner å snakke sent, problemer med å forstå språk)

-          ADHD og ADD (får ofte to diagnoser. Problemer med å se om språkvanskene skyldes at de er ukonsentererte)

-          Asperger

-          Allergi

-          For tidlig fødte barn

Elever med dysleksi kan utvikle mange tilleggsvansker, noen av dem er lav selvtillit, angst, depresjoner, og konsentrasjonsproblemer.

 Det er viktig å skape motivasjon. Noen viktige forutsetninger er da: Forutsetninger om å få til (selvtillit), Opplevelse av mening (indre motivasjon), Opplevelse av mening (indre motivasjon), Forutsigbarhet (trygghet), Kontroll (medbestemmelse), Støtte i læringsprosessen (felles mestring), Støtte i læringsprosessen (felles mestring), Positiv attribusjon (egen bekreftelse), Tilbakemeldinger (konkrete bekreftelser).

 

Noen faktorer til selvbilde og selvtillit:

-          De som har kontroll: (seg selv- innsats og strategier, ytre forhold – arbeidssituasjon) de vet hvordan de lærer, og forholder seg til det.

-          De som ikke kontroll: (seg selv – evner, flaks/uflaks, indre forstyrrelser, ytre forhold – oppgaven, lærer, ytre forstyrrelser) jeg er dum, jeg har uflaks som har får denne sykdommen, jeg klarer, spiller ingen rolle om jeg får til noe i det hele tatt. Bedre at de skylder på ytre forhold enn seg selv – læreren er teit, dårlige oppgaver.

Vi må gi elevene verktøy slik a t de kan få kontroll og selvtillit.

Når de får en diagnose skjønner de hvorfor de ikke har skjønt. Da kan de senke skuldrene og slappe av, nå vet de at de ikke nødvendigvis er dumme. Det oppleves som en enorm lettelse for mange.

Dysleksiforbundet ønsket om å dreie fokuset fra hva som ikke er bra til hva som kan gjøres for at en skole skal bli en god skole for dyslektikere, og startet derfor prosjektet ”Dysleksivennlig skole”. De mener at det er nødvendig både å ta i bruk fagkunnskap og brukererfaringer for å klare å skape en ”Dysleksivennlig skole”. Kriteriene for å bli kalt dette er at skolen må:

-          Ha en handlingsplan for arbeidet med lese- og skrivevansker.

-          Utarbeide individuelle tilpassede planer for elevene.

-          Arbeide systematisk med tilrettelegging av lekser.

-          Ha lærere som har kunnskap om dysleksi og skaper en trygg læringssituasjon.

-          Klasserom som er dysleksivennlige.

-          Godt skole – hjem samarbeid.

-          Satse på IKT som en viktig del av tilrettelegging for elevene med lese- og skrivevansker.

Det er også viktig å være bevisst på ulike innlæringskanaler, og bevisstgjøre elevene på hans/hennes sterke sider. Dette vil styrke elevens selvtillit, og bedre motivasjon for læring.

Alt i alt synes jeg dette  var en interessant dag, og vi fikk mye informasjon som kan være nyttig å hente fram når vi får våre egne elever.