I dag har vi hatt om dysleksi, og vi har hatt besøk av Marianne Grønner fra Dysleksiforbundet.
Først fikk vi en definisjon på dysleksi:
”Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet. Selve ordet dysleksi er sammensatt av ordene ”dys” og ”lexia”, og betyr rett oversatt ”vansker med ord”. Dysleksi rammer uavhengig av evnenivå.”
Det er viktig å huske på dette med evner, fordi det ofte blir stilt for lave krav til dyslektikere. Det kan være både flinke og svake elever med dysleksi, og selvfølgelig mange midt i mellom. Det er like ille å stille for lave krav som for høye. Tilpasset opplæring betyr ikke å legge lista lavere, men å treffe eleven.
Mennesker med dysleksi har også ofte problemer med arbeidsminnet, kortidsminnet og lagringsminnet, de bruker lenger tid på gjenkjenning, gjengivelse og reproduksjon.
Andre vansker kan være:
- Gruppering/kategorisering
- Likeheter/ulikheter
- Håndskrift/finmotorikk
- Også samgang med grovmotorisering
Dette gjelder ikke alle dyslektikere, men er lihetstrekk for mange.
dysleksi kan også ha samgang med andre vansker som:
- Spesifikke språkvansker (begynner å snakke sent, problemer med å forstå språk)
- ADHD og ADD (får ofte to diagnoser. Problemer med å se om språkvanskene skyldes at de er ukonsentererte)
- Asperger
- Allergi
- For tidlig fødte barn
Elever med dysleksi kan utvikle mange tilleggsvansker, noen av dem er lav selvtillit, angst, depresjoner, og konsentrasjonsproblemer.
Det er viktig å skape motivasjon. Noen viktige forutsetninger er da: Forutsetninger om å få til (selvtillit), Opplevelse av mening (indre motivasjon), Opplevelse av mening (indre motivasjon), Forutsigbarhet (trygghet), Kontroll (medbestemmelse), Støtte i læringsprosessen (felles mestring), Støtte i læringsprosessen (felles mestring), Positiv attribusjon (egen bekreftelse), Tilbakemeldinger (konkrete bekreftelser).
Noen faktorer til selvbilde og selvtillit:
- De som har kontroll: (seg selv- innsats og strategier, ytre forhold – arbeidssituasjon) de vet hvordan de lærer, og forholder seg til det.
- De som ikke kontroll: (seg selv – evner, flaks/uflaks, indre forstyrrelser, ytre forhold – oppgaven, lærer, ytre forstyrrelser) jeg er dum, jeg har uflaks som har får denne sykdommen, jeg klarer, spiller ingen rolle om jeg får til noe i det hele tatt. Bedre at de skylder på ytre forhold enn seg selv – læreren er teit, dårlige oppgaver.
Vi må gi elevene verktøy slik a t de kan få kontroll og selvtillit.
Når de får en diagnose skjønner de hvorfor de ikke har skjønt. Da kan de senke skuldrene og slappe av, nå vet de at de ikke nødvendigvis er dumme. Det oppleves som en enorm lettelse for mange.
Dysleksiforbundet ønsket om å dreie fokuset fra hva som ikke er bra til hva som kan gjøres for at en skole skal bli en god skole for dyslektikere, og startet derfor prosjektet ”Dysleksivennlig skole”. De mener at det er nødvendig både å ta i bruk fagkunnskap og brukererfaringer for å klare å skape en ”Dysleksivennlig skole”. Kriteriene for å bli kalt dette er at skolen må:
- Ha en handlingsplan for arbeidet med lese- og skrivevansker.
- Utarbeide individuelle tilpassede planer for elevene.
- Arbeide systematisk med tilrettelegging av lekser.
- Ha lærere som har kunnskap om dysleksi og skaper en trygg læringssituasjon.
- Klasserom som er dysleksivennlige.
- Godt skole – hjem samarbeid.
- Satse på IKT som en viktig del av tilrettelegging for elevene med lese- og skrivevansker.
Det er også viktig å være bevisst på ulike innlæringskanaler, og bevisstgjøre elevene på hans/hennes sterke sider. Dette vil styrke elevens selvtillit, og bedre motivasjon for læring.
Alt i alt synes jeg dette var en interessant dag, og vi fikk mye informasjon som kan være nyttig å hente fram når vi får våre egne elever.
