I dag var temaet ADHD i et inkluderingsperspektiv. Eller, det var i hvert fall det det stod på ukeplanen… Dagens foredragsholder var Astrid Bekkevold, og er leder i Pedagogisk-psykologisk senter (PPT) i Fredrikstad. Dagen ble avbrutt av en mattetest på 90 min., som også tok litt mer tid, men dette temaet skal strekke seg over to temadager.
Jeg må innrømme at denne dagen ikke ga 100% uttelling for min del. Noe kan jo komme av at man har forventninger på forhånd, og mine forventninger var at vi skulle få nyttig informasjon om hvordan vi som framtidige lærere skal inkludere barn med spesielle behov i klassen og skolen, og at denne dagen skulle vi ta for oss barn med ADHD. Både hva slags utfordringer vi vil møte, og hvordan vi som lærere skal forholde oss til dette, og hvilke instanser vi kan benytte oss av.
Mye av forelesninga gikk med til å fortelle om foredragsholderens egen sønn, CP rammede Theodor, og hvordan de som foreldre hadde taklet å få en sønn med begrensninger. Hun snakket om hvordan de forholdt seg til hjelpeapparatet. De takket nei til mange tilbud, og satset mer på menneskelig kontakt. Hun snakket mye om veien fra lært hjelpeløshet selvstendighet.
Det kom klart fram at Theodor kom fra et meget ressurssterkt hjem, og det er klart at man da har mer å stille opp med i forhold til et barn med en diagnose.
Hun snakket om mange av bekymringer foreldre med slike barn har:
- Hva er vi mest redd for?
- Ensomhet, isolasjon, depresjon…
- Ingen venner, mangel på kontakt med barn.
- Smerte, lidelse.
Disse foreldrene er opptatt av:
- Normalisering.
- Være i jobb.
- Godt barnehagetilbud.
- Opprettholde kontakt med venner og familie.
- Hobby og fritid.
- Ferier.
- Knytte kontakt med andre barn.
Bortvalg:
- Hva skal velges bort?
- Hvordan prioritere?
- Hvordan utvikle barn – barn kontakten i hverdagen?
Venner og leken:
- Hva er og hva kan vennskap være?
- Hvordan finne noen å leke med? Oppsøkende virksomhet?
- Hvordan utvikle andre barns kompetanse for lek?
- Hva må vårt barn og vi lære/prioritere for å få innpass i leken?
- Innhold og progresjon i leken, fra førskolealder til ungdomstiden?
Mye av det å inkludere handler om holdninger, verdier, menneskesyn og perspektivtaking. Man kan ha individ-, aktør- og kontekstperspektiv: - Individperspektiv: Man skaffer seg kunnskap om barnet ved å observere og foreta ulike tester for å se for eksempel hvilket nivå barnet er på. - Aktørperspektiv: Her skaffer man seg kunnskap ved å snakke med barnet og foreldrene. Barnet må få gi uttrykk for hvordan han opplever skolehverdagen sin, hva slags læringsutbytte han har. Foreldrene må få samme mulighet til å komme med sine synspunkter.- Kontekstperspektivet: Eleven må få si noe om hvordan han opplever de ulike arenaene der han befinner seg; læringsmiljøet og det fysiske miljøet i klasserommet og i skolegården. SMT-analyse:- Situasjonen her og nå, hvilke mål man har og hvilke tiltak som må settes inn for å nå målene.
I dag føler jeg det ble satt fokus på at man selv kan være med å styre. Man trenger ikke følge strømmen og la hjelpeapparatet ta over styringa. Som forelder sitter man på en stor kompetanse, og det er viktig å utnytte den. Som lærer i skolen er det viktig at skolen er inkluderende for alle, og da er det svært viktig å samarbeide med, og lytte til foreldrene. Samtidig tror jeg det er viktig å tenke på at man ikke kan klare alt alene, og det er godt å ha et hjelpeapparat å støtte seg til.
Hovedbudskapet følte jeg likevel var å ha kontakt med andre, og ikke la barnet bli slukt av alle tilbud som finnes. De er tidkrevende, og noen ganger er det barnet selv som skal få være med å bestemme, det er tross alt deres liv!
