Arkiv for april 2008

16.04.08: Profesjonsdag

april 18, 2008

Denne onsdagen er den siste temadagen, og i dag skal vi ha en profesjonsdag.

Først kom det en fra programmet ”Ny som lærer”, han fortalte litt om programmet. Det er et program for mentorvirksomhet i barnehager, grunnskoler og videregårende opplæring.

 

Nyutdannede lærere møter ofte forventninger og krav, til seg selv og fra omgivelsene. Mange forventninger er kanskje urealistiske, kanskje må vi gjøre justeringer underveis. Det kan være greit å ha en mentor å dele erfaringer med, og spørre om råd.

Etter dette hadde vi som oppgave å drøfte noen spørsmål i basisgruppa. Dette var det vi kom fram til:

-          Hva bør en lærer ha ansvar for?

o   Relasjonen med elevene er god.

o   At pensum blir gjennomgått ordentlig.

o   At hjemmet får informasjon som gjelder klassen, og at samarbeidet med hjemmet fungerer.

o   At det er et godt læringsmiljø i klassen og klasserommet.

-          Hva gjør oss til profesjonelle lærer?

o   At vi har kunnskap om hvordan barn lærer.

o   Kunnskap om ulike metoder og strategier man kan bruke i klasserommet.

o   Har erfaring fra skole og klasserom.

o   Har kompetanse om ledelse.

-          Hva er lærerens særegne kompetanse?

o   Relasjonskompetanse

o   Ledelse

o   Undervisningsmetoder

o   Læringsstrategier

Så hadde vi besøk fra rektor på Gressvik Ungdomsskole, Erik Otto Lund. Han fortalte litt om skolen, og hva han som rektor forventet av lærerne sine. Her er noe av punktene han snakket om:

-          Ca. 50 ansatte, 450 elever.

-          Tar imot studenter, ikke bare lærerstudenter.

-          God oppfølging, veiledning. Målet er ikke å kopiere en annen lærer.

-          Sier ifra hvis noen har et forbedringspotensiale, eller burde gjøre noe annet.

-          Forventninger til lærerne:

-          1. Oppdraget

o   Må kjenne planverket

§  Opplæringsloven

§  Kunnskapsløftet (generell del, prinsipper for opplæringa, fagplandelen)

-          Legge til rette for gode læringssituasjoner for elevene

o   Variasjon i bruk av ulike arbeidsmåter

o   Ulikt lærestoff, læremidler

o   Variasjon i organisering og intensitet

o   Dvs. å legge til rette for tilpassa opplæring, se enkelteleven – legge til rette for læring

-          Forventer at lærerne går inn for å samarbeide med kollegaer om skoleutvikling.

-          Ha kunnskap om foreldre – skole samarbeid.

-          Forventning om at læreren har reflektert over det å være en del av en lærende organisasjon

o   Konstruktivistisk læringssyn. Bygge videre på det eleven kan. Elevaktiv skole: læreren setter i gang – men eleven lærer.

o   Uelevene skal realisere seg selv på en måte som kommer fellesskapet til gode.

Sammenfattet: oppdraget er egentlig læringsplakaten.

-          Læreren skal være lederen av elevenes arbeidsfellesskap

o   Tydelig voksen

o   Ta avgjørelser i klasserommet

o   Tenke igjennom hva slags leder du er når du går inn i klasserommet eller på ulike arenaer i skolen

o   Forbilde – rollemodell – hva innebærer det?

o   Reflektere rundt en del begreper.

o   Sterk faglig – kunne faget ditt

o   At du er lojal i det oppdraget som er gitt deg på den skolen du arbeider.

o   En profesjonell lærer kjenner oppdraget sitt

o   At du har autoritet

o   En profesjonell lærer har tenkt igjennom rolla si, tenke på forskjellige scenarioer, hva gjør du?

o   Læreren skal ha det siste ordet, ikke eleven. Du skal bevare kontrollen.

o   Hva slags lærertype er det du vil være når du skal ut og operere som lærer?

o   Se deg selv som en del av organisasjonen

o   Profesjonelle lærere kan håndtere – elever, foresatte og kolleger

o   Forventninger om den engasjerte lærer!!

-          Den faktoren som teller mest for elevene er læreren! Den læreren som er engasjert og glad i elevene sine har mye å gå på!

Dette var veldig interessant. Foredragsholderen var veldig kunnskapsrik, og engasjerende. Han tok opp PISA undersøkelsene, og at det er viktigere at vi har elever som har tro på seg selv. Dette utfordrer også oss som voksne, være tydeligere ledere. Han presiserte også at han ikke forventer at vi som nyutdannede skal kunne alt det han gikk igjennom, men at vi skulle være reflekterte. Det var på mange måter betryggende å høre, da er presset litt mindre, og det er rom for å feile.

 

Så hadde vi et foredrag ved to nyutdannede lærere. Dette er noe av det de nevnte:

-          Første møte med yrket: jobbintervju. Kan ikke stille krav, kan få fag du egentlig ikke ønsker, kan være vanskelig.

-          Mye av det første året består i å bli kjent med nye ting. Kan ikke lære alt på lærerskolen, må lære underveis.

-          Ble ikke sett ned på, måtte klare seg selv, men ble sett på som 100 % lærer.

-          Lærer mye, og vokser som person.

-          Vond å få vite at elevene ikke har det sånn de burde. Kan gjøre en forskjell.

-          Meningsfylt jobb.

 

Det var interessant å høre om hva slags erfaringer de hadde hatt i de første årene sine som lærer. Begge hadde opplevd ulike ting og situasjoner, men begge hadde klart seg og trivdes i jobben. Jeg merket meg at den kvinnelige læreren trakk fram at det var vanskelig å få vite leie ting om elevene. Grunnen til at jeg la ekstra merke til dette er at jeg også synes det var vanskelig når slike tilfeller kom fram i praksis. Det var betryggende å vite at jeg ikke er alene, og at man faktisk har en mulighet til å gjøre en forskjell for elever man har mye med å gjøre.

Alt i alt har dette vært en lærerik dag, men mange interessante temaer.

09.04.08: Den flerkulturelle skolen

april 11, 2008

Forelesningen i dag var ved Kari Spernes. Dette temaet vil gå over to dager. I dag onsdag var hovedfokuset på:

1         Migrasjon

2         Identitet

3         Kulturforståelse

4         Innlemmingsstrategier

5         Foreldresamarbeid i en flerkulturell skole

En flerkulturell skole er kjennetegnet ved hvordan skolen er drevet, ikke ved hvem som er der. Det vil si at en skole med mange minoritetsspråklige ikke nødvendigvis er en flerkulturell skole. Hvis man har holdningen at ”de” skal bli som ”oss” er dette helt feil.

-          En flerkulturell skole er kjennetegnet ved et personale som ser på det flerkulturelle og et mangfold blant elevene, foreldrene og lærerne som normaltilstand og bygger på dette i sin skoleutvikling.

De voksne ivaretar elevenes rett til å være annerledes – deres forskjellighet – i fellesskapet.

 

Innvandrer: Begge foreldrene født utenom Norge (Statistisk sentralbyrå)

De 15 største innvandringsgruppene i Norge – januar 2007:

-          Pakistan – 27000

-          Sverige – 24000

-          Irak – 22000

-          Somalia – 19000

-          Danmark – 18000

-          Polen – 17500

-          Vietnam – 17500

-          Bosnia Hercegovina – 16000

-          Iran – 14000

-          Tyrkia – 14000

-          Tyskland – 14000

-          Serbia – 12500

-          Sri Lanka – 12500

-          Storbritannia – 11000

-          Russland – 11000

Hvorfor innvandring?

-          Arbeidssøkende (må ta imot folk fra EU, + spesialister, ingen andre kan gjøre den jobben du kan, arbeidsplassen trenger deg)

-          Utdanning

-          Gjenforening

-          Flukt fra forfølgelse, fengsling eller krig.

o   2,5 % av befolkningen i Norge har flyktningbakgrunn.

o   Flest flyktninger fra Irak og Somalia.

o   74 % av flyktingene har kommet fra land i den tredje verden, mens 25 % er fra Øst Europa.

 

1.    Migrasjon:

hjemlandet – reisen – det nye landet

 

 

Mange foreldre vil reise tilbake til hjemlandet, men barna føler seg like mye som innvandrere i ”hjemlandet”.

Kari presiserte at barna skal få omsorg og omtanke, men vi skal ikke synes synd på barna. Det er det ingen som er tjent med.

Identitet:

Påvirket av mye, hvorfor er jeg den jeg er?

-          Familie: forskjellig betydning. Mange av minoritetsbarna har et lite nettverk her i Norge. Noen kan også være flau over familien sin, men bryr seg jo også samtidig om dem.

-          Ætt/slekt: ulik viktighetsgrad.

-          Nasjonalitet/statsborgerskap: ikke noe man nødvendigvis er født inn i. Noen kan ha to statsborgerskap. Mange skifter statsborgerskap av praktiske årsaker. Forbundet med mye følelser – svik, reiser som turist til eget land.

-          Etnisk tilhørighet: ikke like lett som statsborgerskap. Etnisitet: samme historie, språk, kultur/verdier – den gruppa du identifiserer deg med.

-          Hjemsted

-          Språk: dialekter, sosiolekter, etnolekt-etnisk språkbakgrunn (de fra Finland snakker annerledes norsk enn de frå  Vietnam). Noen føler de ikke får uttrykt seg riktig på ”det nye språket”. Mange blir dømt ut ifra hvordan de snakker norsk…

-          Kjønn: forskjellig oppfatning av kjønn, hvordan forholde seg til hverandre.

-          Alder: ulik betydning i forskjellige kulturer. Det å være gammel kan bety at man er klok, i motsetning til Norge. Er mindre attraktiv når man blir eldre.

-          Utdannelse/yrke: jobb, viktig del av meg. Mange får ikke godkjent skolegang. Levetilstanden kan bli forandret.

-          Sosial klasse: mange innvandrere foretar en omvendt klassereise, selv om man kanskje tjener mer.

-          Navn: viktig del av identiteten. Mange skifter navn for å få det lettere. Navnet har en annen betydning på norsk.

-          Kultur

-          Religion/livssyn: preger identiteten. Født inn i. Kan ta del i, eller ta avstand. Det er et spenn i grad av tilhørighet, også i andre religioner.

-          Livsstil: kan ”tvinges” til å skifte bosted. Fra storbyliv til fiskevær.

-          Politikk: ideologi, mer aktivt. Kan være vanskelig hvis man kommer fra et strengt politisk regime, ikke demokrati. Usikkert hvor man hører hjemme.

-          Individualitet: personlige erfaringer, arv, utseendet, osv…

Identitet:

En identitet, eller mange identiteter?

-          Identitet som noe fast i selvet.

-          Identitet som noe ustabilt og skiftende.

Identitet:

-          Individuell identitet: hvordan en person oppfatter seg selv.

-          Kollektiv identitet: hvilke grupper en person føler seg knyttet til.

Man kan ha ulike tilhørigheter: religiøs, klasse, etnisk, alder, kjønn, yrke, osv.

Mennesket identifiserer seg ofte med den del av sin tilhørighet som føles truet.

To måter å møte trusselen på:

-          Bekjenne seg den

-          Skjule den

Det å skifte språk, navn, klesdrakt, matvaner, tradisjoner, religiøse markeringer kan for mange føles som at de taper sin tilhørighet.

 

Hva er kultur?

Mat? Klær? Musikk? Religion? Sport? Teater? Holdninger? Verdier? …?

Kultur:

-          Ytre kjennetegn (som for eksempel kleskoder og matvaner) og indre kjennetegn (som for eksempel holdninger og verdier) som viser hva en person har fått med seg fra den forrige generasjonen, men som gjennom sosialisering i ulike miljøer hele tiden i forandring.

Ulike kulturFORSTÅELSER:

Ikke hva som er norsk eller somalisk, men som er et spenn i hvordan vi kan forstå samfunnet.

-          Det tradisjonelle samfunnet

o   Kollektiv kulturforståelse (storfamilie, tar utdannelse for familiens skyld, mindre frihet, ære/skam, forskjeller i kjønn og alder – hierarkisk, arrangerte ekteskap)

o   ”vi” kultur

-          Det moderne samfunnet

o   Individuell kulturforståelse (kjernefamilien, selvhevdelse, læring for seg selv, selvrealisering, likestilling)

o   ”jeg” kultur

 

Innlemmingsstrategier

Hva betyr det å innlemmes i et samfunn? Styres det innenfra eller utenfra om individet blir innlemmet? Samspill?

Hvordan skjer dette i skolen? Kanskje like mange svar som det finnes skoler.

Innlemmingsstrategier på mikro-, meso-, og makronivå.

Ulike innlemmingsstrategier:

-          Segregering: beholder opprinnelig identitet, frivillig, eller tvungen (plassert)

-          Assimilering: å bli norsk… gi avkall på det opprinnelige, og kun ta del i det nye.

-          Integrering: både ta vare på det man har med seg, og tar opp i seg det nye. Toveisprosess.

-          Inkludering: blir brukt veldig forskjellig, litt pasifisering av minoriteten.

Forskning viser at de som er integrert – integreringstypen – er den som jevnt over klarer seg best.

På grunnlag av dette e r det viktig for oss som lærere å prøve å hjelpe til og gi råd når barn skal innlemmes i det norske samfunnet. Barna tar mest sannsynlig ikke dette valget bevisst, og kanskje ikke foreldrene heller. Vi som lærere må oppmuntre elevene, og få de til å bli stolte over sin egen kultur.

 

Foreldresamarbeid

Vi er pålagt å ha foreldre samarbeid. Foreldrene har hovedansvaret for barnet.

-          Barneloven fra 1981

-          Barnekonvensjonen 1989/2003

-          Opplæringsloven 1969/1998, paragraf 1-2

o   Formålsparagrafen

-          K-06

o   Generell del

o   Læringsplakaten

”Dersom skolene skal fungere godt forutsettes ikke bare at elevene kjenner hverandre, men at også foreldrene kjenne både hverandre og hverandres barn.”

Samspillet:

-          Hva bør barna kunne?

-          Hva bør barna få lov til?

Det er viktig å huske på at ikke barna skal stå til ansvar for foreldrene. Dersom foreldresamarbeidet ikke går som det skal, må man ta kontakt med hjemmet.

Ulike samarbeidsformer:

-          Mangelteori (de kan ikke tilføre oss noe)

-          Kontekstteori (de kan tilføre oss noe i visse sammenhenger)

-          Samspillteori (det er dette samarbeidet skal dreie seg om)

Man må hjelpe barnet å finne de ressursene de har. Alle minoritetsspråklige barn er like forskjellige som norske barn.

 

Denne forelesningen inneholdt mye teori, og derfor ble dette innlegget litt langt.

Det jeg synes var mest interessant denne dagen var debatten om identitet. Hvorfor er jeg den jeg er, og hva er det som har preget/preger meg? Mange hadde forskjellige oppfatninger om dette, og hva som er den viktigste faktoren. Jeg personlig mener at vi vil ha forskjellige oppfatninger om hva som er viktig i forskjellige situasjoner. For eksempel vil språk bli viktigere for oss i utlandet enn her hjemme i Norge. Det kan også skifte i forskjellige settinger her hjemme, avhengig av om man er sammen med venner, familie, klassekamerater, eller helt ukjente mennesker.

Sett over det hele vil jeg si at dette var en interessant og lærerik dag.