Denne onsdagen er den siste temadagen, og i dag skal vi ha en profesjonsdag.

Først kom det en fra programmet ”Ny som lærer”, han fortalte litt om programmet. Det er et program for mentorvirksomhet i barnehager, grunnskoler og videregårende opplæring.

Nyutdannede lærere møter ofte forventninger og krav, til seg selv og fra omgivelsene. Mange forventninger er kanskje urealistiske, kanskje må vi gjøre justeringer underveis. Det kan være greit å ha en mentor å dele erfaringer med, og spørre om råd.

Etter dette hadde vi som oppgave å drøfte noen spørsmål i basisgruppa. Dette var det vi kom fram til:

-          Hva bør en lærer ha ansvar for?

o   Relasjonen med elevene er god.

o   At pensum blir gjennomgått ordentlig.

o   At hjemmet får informasjon som gjelder klassen, og at samarbeidet med hjemmet fungerer.

o   At det er et godt læringsmiljø i klassen og klasserommet.

-          Hva gjør oss til profesjonelle lærer?

o   At vi har kunnskap om hvordan barn lærer.

o   Kunnskap om ulike metoder og strategier man kan bruke i klasserommet.

o   Har erfaring fra skole og klasserom.

o   Har kompetanse om ledelse.

-          Hva er lærerens særegne kompetanse?

o   Relasjonskompetanse

o   Ledelse

o   Undervisningsmetoder

o   Læringsstrategier

Så hadde vi besøk fra rektor på Gressvik Ungdomsskole, Erik Otto Lund. Han fortalte litt om skolen, og hva han som rektor forventet av lærerne sine. Her er noe av punktene han snakket om:

-          Ca. 50 ansatte, 450 elever.

-          Tar imot studenter, ikke bare lærerstudenter.

-          God oppfølging, veiledning. Målet er ikke å kopiere en annen lærer.

-          Sier ifra hvis noen har et forbedringspotensiale, eller burde gjøre noe annet.

-          Forventninger til lærerne:

-          1. Oppdraget

o   Må kjenne planverket

§  Opplæringsloven

§  Kunnskapsløftet (generell del, prinsipper for opplæringa, fagplandelen)

-          Legge til rette for gode læringssituasjoner for elevene

o   Variasjon i bruk av ulike arbeidsmåter

o   Ulikt lærestoff, læremidler

o   Variasjon i organisering og intensitet

o   Dvs. å legge til rette for tilpassa opplæring, se enkelteleven – legge til rette for læring

-          Forventer at lærerne går inn for å samarbeide med kollegaer om skoleutvikling.

-          Ha kunnskap om foreldre – skole samarbeid.

-          Forventning om at læreren har reflektert over det å være en del av en lærende organisasjon

o   Konstruktivistisk læringssyn. Bygge videre på det eleven kan. Elevaktiv skole: læreren setter i gang – men eleven lærer.

o   Uelevene skal realisere seg selv på en måte som kommer fellesskapet til gode.

Sammenfattet: oppdraget er egentlig læringsplakaten.

-          Læreren skal være lederen av elevenes arbeidsfellesskap

o   Tydelig voksen

o   Ta avgjørelser i klasserommet

o   Tenke igjennom hva slags leder du er når du går inn i klasserommet eller på ulike arenaer i skolen

o   Forbilde – rollemodell – hva innebærer det?

o   Reflektere rundt en del begreper.

o   Sterk faglig – kunne faget ditt

o   At du er lojal i det oppdraget som er gitt deg på den skolen du arbeider.

o   En profesjonell lærer kjenner oppdraget sitt

o   At du har autoritet

o   En profesjonell lærer har tenkt igjennom rolla si, tenke på forskjellige scenarioer, hva gjør du?

o   Læreren skal ha det siste ordet, ikke eleven. Du skal bevare kontrollen.

o   Hva slags lærertype er det du vil være når du skal ut og operere som lærer?

o   Se deg selv som en del av organisasjonen

o   Profesjonelle lærere kan håndtere – elever, foresatte og kolleger

o   Forventninger om den engasjerte lærer!!

-          Den faktoren som teller mest for elevene er læreren! Den læreren som er engasjert og glad i elevene sine har mye å gå på!

Dette var veldig interessant. Foredragsholderen var veldig kunnskapsrik, og engasjerende. Han tok opp PISA undersøkelsene, og at det er viktigere at vi har elever som har tro på seg selv. Dette utfordrer også oss som voksne, være tydeligere ledere. Han presiserte også at han ikke forventer at vi som nyutdannede skal kunne alt det han gikk igjennom, men at vi skulle være reflekterte. Det var på mange måter betryggende å høre, da er presset litt mindre, og det er rom for å feile.

Så hadde vi et foredrag ved to nyutdannede lærere. Dette er noe av det de nevnte:

-          Første møte med yrket: jobbintervju. Kan ikke stille krav, kan få fag du egentlig ikke ønsker, kan være vanskelig.

-          Mye av det første året består i å bli kjent med nye ting. Kan ikke lære alt på lærerskolen, må lære underveis.

-          Ble ikke sett ned på, måtte klare seg selv, men ble sett på som 100 % lærer.

-          Lærer mye, og vokser som person.

-          Vond å få vite at elevene ikke har det sånn de burde. Kan gjøre en forskjell.

-          Meningsfylt jobb.

Det var interessant å høre om hva slags erfaringer de hadde hatt i de første årene sine som lærer. Begge hadde opplevd ulike ting og situasjoner, men begge hadde klart seg og trivdes i jobben. Jeg merket meg at den kvinnelige læreren trakk fram at det var vanskelig å få vite leie ting om elevene. Grunnen til at jeg la ekstra merke til dette er at jeg også synes det var vanskelig når slike tilfeller kom fram i praksis. Det var betryggende å vite at jeg ikke er alene, og at man faktisk har en mulighet til å gjøre en forskjell for elever man har mye med å gjøre.

Alt i alt har dette vært en lærerik dag, men mange interessante temaer.

Forelesningen i dag var ved Kari Spernes. Dette temaet vil gå over to dager. I dag onsdag var hovedfokuset på:

1         Migrasjon

2         Identitet

3         Kulturforståelse

4         Innlemmingsstrategier

5         Foreldresamarbeid i en flerkulturell skole

En flerkulturell skole er kjennetegnet ved hvordan skolen er drevet, ikke ved hvem som er der. Det vil si at en skole med mange minoritetsspråklige ikke nødvendigvis er en flerkulturell skole. Hvis man har holdningen at ”de” skal bli som ”oss” er dette helt feil.

-          En flerkulturell skole er kjennetegnet ved et personale som ser på det flerkulturelle og et mangfold blant elevene, foreldrene og lærerne som normaltilstand og bygger på dette i sin skoleutvikling.

De voksne ivaretar elevenes rett til å være annerledes – deres forskjellighet – i fellesskapet.

Innvandrer: Begge foreldrene født utenom Norge (Statistisk sentralbyrå)

De 15 største innvandringsgruppene i Norge – januar 2007:

-          Pakistan – 27000

-          Sverige – 24000

-          Irak – 22000

-          Somalia – 19000

-          Danmark – 18000

-          Polen – 17500

-          Vietnam – 17500

-          Bosnia Hercegovina – 16000

-          Iran – 14000

-          Tyrkia – 14000

-          Tyskland – 14000

-          Serbia – 12500

-          Sri Lanka – 12500

-          Storbritannia – 11000

-          Russland – 11000

Hvorfor innvandring?

-          Arbeidssøkende (må ta imot folk fra EU, + spesialister, ingen andre kan gjøre den jobben du kan, arbeidsplassen trenger deg)

-          Utdanning

-          Gjenforening

-          Flukt fra forfølgelse, fengsling eller krig.

o   2,5 % av befolkningen i Norge har flyktningbakgrunn.

o   Flest flyktninger fra Irak og Somalia.

o   74 % av flyktingene har kommet fra land i den tredje verden, mens 25 % er fra Øst Europa.

1.    Migrasjon:

hjemlandet – reisen – det nye landet

Mange foreldre vil reise tilbake til hjemlandet, men barna føler seg like mye som innvandrere i ”hjemlandet”.

Kari presiserte at barna skal få omsorg og omtanke, men vi skal ikke synes synd på barna. Det er det ingen som er tjent med.

Identitet:

Påvirket av mye, hvorfor er jeg den jeg er?

-          Familie: forskjellig betydning. Mange av minoritetsbarna har et lite nettverk her i Norge. Noen kan også være flau over familien sin, men bryr seg jo også samtidig om dem.

-          Ætt/slekt: ulik viktighetsgrad.

-          Nasjonalitet/statsborgerskap: ikke noe man nødvendigvis er født inn i. Noen kan ha to statsborgerskap. Mange skifter statsborgerskap av praktiske årsaker. Forbundet med mye følelser – svik, reiser som turist til eget land.

-          Etnisk tilhørighet: ikke like lett som statsborgerskap. Etnisitet: samme historie, språk, kultur/verdier – den gruppa du identifiserer deg med.

-          Hjemsted

-          Språk: dialekter, sosiolekter, etnolekt-etnisk språkbakgrunn (de fra Finland snakker annerledes norsk enn de frå  Vietnam). Noen føler de ikke får uttrykt seg riktig på ”det nye språket”. Mange blir dømt ut ifra hvordan de snakker norsk…

-          Kjønn: forskjellig oppfatning av kjønn, hvordan forholde seg til hverandre.

-          Alder: ulik betydning i forskjellige kulturer. Det å være gammel kan bety at man er klok, i motsetning til Norge. Er mindre attraktiv når man blir eldre.

-          Utdannelse/yrke: jobb, viktig del av meg. Mange får ikke godkjent skolegang. Levetilstanden kan bli forandret.

-          Sosial klasse: mange innvandrere foretar en omvendt klassereise, selv om man kanskje tjener mer.

-          Navn: viktig del av identiteten. Mange skifter navn for å få det lettere. Navnet har en annen betydning på norsk.

-          Kultur

-          Religion/livssyn: preger identiteten. Født inn i. Kan ta del i, eller ta avstand. Det er et spenn i grad av tilhørighet, også i andre religioner.

-          Livsstil: kan ”tvinges” til å skifte bosted. Fra storbyliv til fiskevær.

-          Politikk: ideologi, mer aktivt. Kan være vanskelig hvis man kommer fra et strengt politisk regime, ikke demokrati. Usikkert hvor man hører hjemme.

-          Individualitet: personlige erfaringer, arv, utseendet, osv…

Identitet:

En identitet, eller mange identiteter?

-          Identitet som noe fast i selvet.

-          Identitet som noe ustabilt og skiftende.

Identitet:

-          Individuell identitet: hvordan en person oppfatter seg selv.

-          Kollektiv identitet: hvilke grupper en person føler seg knyttet til.

Man kan ha ulike tilhørigheter: religiøs, klasse, etnisk, alder, kjønn, yrke, osv.

Mennesket identifiserer seg ofte med den del av sin tilhørighet som føles truet.

To måter å møte trusselen på:

-          Bekjenne seg den

-          Skjule den

Det å skifte språk, navn, klesdrakt, matvaner, tradisjoner, religiøse markeringer kan for mange føles som at de taper sin tilhørighet.

Hva er kultur?

Mat? Klær? Musikk? Religion? Sport? Teater? Holdninger? Verdier? …?

Kultur:

-          Ytre kjennetegn (som for eksempel kleskoder og matvaner) og indre kjennetegn (som for eksempel holdninger og verdier) som viser hva en person har fått med seg fra den forrige generasjonen, men som gjennom sosialisering i ulike miljøer hele tiden i forandring.

Ulike kulturFORSTÅELSER:

Ikke hva som er norsk eller somalisk, men som er et spenn i hvordan vi kan forstå samfunnet.

-          Det tradisjonelle samfunnet

o   Kollektiv kulturforståelse (storfamilie, tar utdannelse for familiens skyld, mindre frihet, ære/skam, forskjeller i kjønn og alder – hierarkisk, arrangerte ekteskap)

o   ”vi” kultur

-          Det moderne samfunnet

o   Individuell kulturforståelse (kjernefamilien, selvhevdelse, læring for seg selv, selvrealisering, likestilling)

o   ”jeg” kultur

Innlemmingsstrategier

Hva betyr det å innlemmes i et samfunn? Styres det innenfra eller utenfra om individet blir innlemmet? Samspill?

Hvordan skjer dette i skolen? Kanskje like mange svar som det finnes skoler.

Innlemmingsstrategier på mikro-, meso-, og makronivå.

Ulike innlemmingsstrategier:

-          Segregering: beholder opprinnelig identitet, frivillig, eller tvungen (plassert)

-          Assimilering: å bli norsk… gi avkall på det opprinnelige, og kun ta del i det nye.

-          Integrering: både ta vare på det man har med seg, og tar opp i seg det nye. Toveisprosess.

-          Inkludering: blir brukt veldig forskjellig, litt pasifisering av minoriteten.

Forskning viser at de som er integrert – integreringstypen – er den som jevnt over klarer seg best.

På grunnlag av dette e r det viktig for oss som lærere å prøve å hjelpe til og gi råd når barn skal innlemmes i det norske samfunnet. Barna tar mest sannsynlig ikke dette valget bevisst, og kanskje ikke foreldrene heller. Vi som lærere må oppmuntre elevene, og få de til å bli stolte over sin egen kultur.

Foreldresamarbeid

Vi er pålagt å ha foreldre samarbeid. Foreldrene har hovedansvaret for barnet.

-          Barneloven fra 1981

-          Barnekonvensjonen 1989/2003

-          Opplæringsloven 1969/1998, paragraf 1-2

o   Formålsparagrafen

-          K-06

o   Generell del

o   Læringsplakaten

”Dersom skolene skal fungere godt forutsettes ikke bare at elevene kjenner hverandre, men at også foreldrene kjenne både hverandre og hverandres barn.”

Samspillet:

-          Hva bør barna kunne?

-          Hva bør barna få lov til?

Det er viktig å huske på at ikke barna skal stå til ansvar for foreldrene. Dersom foreldresamarbeidet ikke går som det skal, må man ta kontakt med hjemmet.

Ulike samarbeidsformer:

-          Mangelteori (de kan ikke tilføre oss noe)

-          Kontekstteori (de kan tilføre oss noe i visse sammenhenger)

-          Samspillteori (det er dette samarbeidet skal dreie seg om)

Man må hjelpe barnet å finne de ressursene de har. Alle minoritetsspråklige barn er like forskjellige som norske barn.

Denne forelesningen inneholdt mye teori, og derfor ble dette innlegget litt langt.

Det jeg synes var mest interessant denne dagen var debatten om identitet. Hvorfor er jeg den jeg er, og hva er det som har preget/preger meg? Mange hadde forskjellige oppfatninger om dette, og hva som er den viktigste faktoren. Jeg personlig mener at vi vil ha forskjellige oppfatninger om hva som er viktig i forskjellige situasjoner. For eksempel vil språk bli viktigere for oss i utlandet enn her hjemme i Norge. Det kan også skifte i forskjellige settinger her hjemme, avhengig av om man er sammen med venner, familie, klassekamerater, eller helt ukjente mennesker.

Sett over det hele vil jeg si at dette var en interessant og lærerik dag.

Denne onsdagen var jeg dessverre ikke med på forelesning, da jeg var i Paris. Jeg skriver derfor et innlegg der jeg tar utgangspunkt idet som er lagt ut på semesterplanen i pedagogikk.

ADHD står for Attention-Deficit Hyperactivity Disorder. Kjernesymptomene på ADHD er:

-          Uoppmerksomhet

-          Hyperaktivitet

-          Impulsivitet.

For å stille diagnosen ADHD er det visse kriterier som skal følges:

1)      Uoppmerksomhet (minst 6 av 9)

-          Overser detaljer, slurvefeil

-          Synes ofte å ikke høre etter

-          Vansker med å følge instruksjoner og fullføre oppgaver

-          Vansker med å organisere oppgaver og aktiviteter

-          Unngår, misliker, vegrer seg for mentalt krevende oppgaver

-          Mister ting

-          Lett distrahert av uvedkommende ting og hendelse

-          Glemsomhet i forbindelse med daglige gjøremål

2)      Hyperaktivitet – impulsisvitet (minst 6 av 9)

-          Urolig i kroppen eller med hender/føtter

-          Forlater ofte plassen sin

-          Generell rastløshet

-          Støyende i frie situasjoner

-          Ofte på farten

-          Snakker for mye

-          Buser ut med svar

-          Vansker med å vente

-          Avbryter og forstyrrer andre

I tillegg må symptomene medføre nedsatt funksjonsevne og skape problemer i hverdagen, ha vart i minst 6mnd., gjelde i minst to settinger, ha debutert i barnealder (12 år), og ikke skyldes andre vansker/diagnoser.

Det finnes også undergrupper av ADHD:

-          Kombinert type (uoppmerksomme og hyperaktive)

-          Hovedsakelig hyperaktiv – impulsiv

-          Hovedsakelig  uoppmerksom  ADD

-          Gråsoner ADHD-NOS (Uoppmerksom av mildere grad som oppdages sent eller delvis uoppmerksom som viser atferdsmønster preget av treghet, dagdrømming og et for lavt aktivitetesnivå)

De med diagnosen ADHD har ofte problemer med:

-           Å holde igjen atferd som er på gang

-           Å stoppe atferd – Beskytte mot

-          Distraksjoner, som får konsekvenser for eksekutive funksjoner (evne til å planlegge og tilrettelegge).

1. Noneverbalt arbeidsminne
2. Verbalt arbeidsminne
3. Selvregulering av følelser og motivasjon
4. Planlegging og problemløsning

Årsaker til ADHD kan være:

-          Nevrobiologisk forstyrrelse

-          Arvelig biologisk predisposisjon

-          Biologiske miljøårsaker – infeksjoner ved fødsel, miljøgifter, prematuritet.

Det er hjerneområdets frontallapp som er affisert ved ADHD  -  ubalanse i dopamin.

Vanlige symptomer på lærevansker er:

-          Generell underyting i forhold til evnenivå

-          Påfallende variabel yteevne, uforutsigbart mønster

-          Variabel i dagsform, humør og motivasjon

-          Impulsiv arbeidsstil

-          Prosesseringsvansker: Sent tempo eller for raskt

-          Skrivemotoriske vansker  - anstrengende å skrive

-          Vansker med skriftlig framstilling (planlegging og organisering)

-          Lesevansker  (å få med seg innhold, tempo pga. uoppmerksomhet)

-          Har kunnskaper men vansker med å anvende dem

-          Minnespenn/arbeidsminne

-          Eksekutive vansker (igangsetting,organisering, planlegging,fullføre,fokus

-          Variable og inkonsistente resultater på prøver/tester

Mennesker med ADHD fungerer ulikt i forskjellige situasjoner.

Fungerer bedre her:

-          Når oppgaver fenger interessen

-          Når det foreligger umiddelbare konsekvenser

-          Ved hyppige tilbakemeldinger

-          Ved tydelig informasjon

-          Tidlig på dagen

-          En til en situasjoner

-          Når ting har nyhetens interesse

-          Sammen med fremmende

-          Sammen med fedre

-          På lege eller rådigiverkontoret/psykolog

Fungerer verre her:

•       Ved mindre fengende oppgaver

•       Ved utsatte konsekvenser

•       Ved sjeldne tilbakemeldinger

•       Ved lite tydelighet

•       Sent på dagen

•       Gruppesituasjoner

•       Uten nyhetens interesse

•       Sammen med mødre

•       Sammen med foreldre

•       På venteværelset

Hva må vi som lærere ha fokus på? Lærerrollen – holdninger og leveregler:

-          Vurder egeninteresse av å arbeide med elever med ADHD

-          Vurder og tilrettelegg fysiske rammefaktorer

-          Skap klarhet, oversikt og struktur

-          Oppdatert kunnskap om ADHD

-          Godt forberedt – plan A , plan B osv.

-          Ha tro på eleven

-          Organiser nødvendig faglig samarbeid

-          Sørg for administrativ støtte

-          Styrk elevens selvbilde

-          Gi tilrettelagte prøver

-          Tilpass krav om skriftlig arbeid

-          Tilpass krav om lekser

-          Skap nært og likeverdig samarbeid med hjem- skole

Kritiske syn på ulike ”tradisjonelle” undervisningsmetoder:

-          Holdningen ”Ansvar for egen læring”

-          Langsiktige lekse – og prosjektplaner

-          Å samle ”urokråker” i egne grupper

-          Gruppe og prosjektarbeid som stiller krav til forhandling og fleksibilitet

-          Å reagere i etterkant framfor å tilrettelegge i forkant

-          Diffuse oppgaver

-          Mange oppgaver av gangen

-          Mange muntlige beskjeder av gangen

-          Negative tilbakemeldinger

Dette er noe vi må tenke over, og ta hensyn til når vi som lærere får ansvar for elever med diagnosen ADHD. Jeg tror det er viktig å finne nye strategier som virker for eleven, klassen, og deg selv som lærer.

Barn med ADHD har ofte problemer med rammebetingelser. Disse må også tas hensyn til.  Noen av de vanlige problemene er:

-          Mange ulike lærere/voksne å forholde seg til

-          Voksne som ikke har ”tid” til samråding og samarbeid

-          Assistent som holdes utenfor – ingen veiledning

-          Elevsamtaler ikke satt i system

-          Skifte av lærer

-          Overganger uten forberedelse

-          Stadige skifter av rom og aktiviteter

Tiltak:

-          Fysiske og sosiale rammebetingelser

-          Beskjeder formidles en av gangen

-          Direkte instruksjoner

-          Å forebygge – føre var prinsippet

-          Ha reserveplaner i bakhånd

-          Skap forutsigbarhet ved rammer og planer

-          Gi alternativ løsning til å slippe løs uro

-          PC

-          Anerkjennelse og forsterkning

Dette kan hjelpe barna i deres hverdag.

Spesifikk faglig tilrettelegging kan være:

-          Oversiktig materiell (fargekoding, reservelager, ikke løsark)

-          Kompensatoriske hjelpemidler (PC,kalkulator, skrivesekretær)

-          Ark med støttelinjer (linjer,kollonner,ruter)

-          Avgrensede temaer

-          Norskopplæring generelt: tid til samtaler gjerne med støtte i bilder, leste fortellinger

-          Gi definerte gruppeoppgaver, unngå konkurranse

-          Ekstra tid til prøver ved behov

Sosiale tiltak:

-          Prioritere arbeid med å bygge opp sosial kompetanse

-          Læring av vanlige spilleregler i lek og spill

-          Konkret arbeid med vanskelige situasjoner, basert på kartlegging

-          Sosiale historier

-          ART

-          Konkrete instruksjoner for aktiviteter og gjennomføring av disse

-          Faste, regelmessige elevsamtaler til planlegging, avtalesystem og evalueringer

Atferdsmodifiserende tiltak:

-          Trene strategier i trygge situasjoner og praktisk prøving i naturlige

-          Få, små, og oversiktlige mål på konkret  atferd

-          Mål formuleres positivt (bygge opp)

-          Systematisk utprøving  (planlegge, gjennomføre, registrere, evaluere)

-          Rapport –system hjem skole

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Østfold:

-          En klargjøring av  hvilken rolle ulike aktører skal ha i forhold til oppfanging, henvisning, utredning/diagnostisering og oppfølging/tiltak.

-          Beskrevet i manualer for fastleger, PPT, helsestasjon, barnevern, skole/barnehage, BUP og foreldre.

-          Hoveddelen at utredningsarbeidet gjøres av PPT

-          BUP stiller diagnose

Samarbeidsrutiner vedrørende elever man er bekymret for:

Nivå 1: klasseteam/trinnteam:

-          Drøfting av eventuelle bekymringer for elever

-          Meldeskjema til ressursteam fylles ut

Nivå 2: Ressursteam/tverrfaglig team:

-          Drøfting av saker

-          Eventuell henvisning til PPT

Henvisningsrutiner til PPT Fredrikstad:

-          Problemstillingen drøftes på skolen med   PPT sin skolekontakt

o   Ressursmøter eller tverrfaglige møter

o   Veiledningsnotat fylles ut i forkant av møtet. (vedlegg)

-          Henvisningsskjema fylles ut på bakgrunn av hva som er kommet frem i drøftingsmøte. (Vedlegg)

-          Pedagogisk rapport legges ved henvisningen. (Vedlegg)

-          Henvisningen behandles i PP-tjenestens distriktsteam

-          Skolene mottar svarbrev fra distriktsteamet med informasjon om oppstartstidspunkt.

PPT’s videre arbeid:

-          PPT foretar en sakkyndig utredning av eleven med utgangspunkt i individ, aktør og kontekstperspektivet.

o   Foreldresamtaler

o   Observasjon

o   Kartlegging (eks Dat.kon., Brief, ADDES, CBCL, ASAS m.m Evneprøver (eks WISC-III, Leiter-r)                

-          PPT utarbeider en sakkyndig utredningsrapport som konkluderer med eventuell viderehenvisning til andre innstanser, elevens rett til spesialundervisning, tilpasset opplæring m.m.

Henvisningsrutiner forts.:

-          Tilbakemeldingsmøte med foresatte og skolen etter endt utredning

-          Foresatte skriver Melding om behov for spesialundervisning etter Opplæringslovens § 5.1. i samarbeid med skolen.

-          Skolen utarbeider Individuell opplæringsplan (IOP) for eleven

-          PPT utarbeider sakkyndig tilråding på bakgrunn av Melding om behov og IOP.

I dag var temaet ADHD i et inkluderingsperspektiv. Eller, det var i hvert fall det det stod på ukeplanen… Dagens foredragsholder var Astrid Bekkevold, og er leder i Pedagogisk-psykologisk senter (PPT) i Fredrikstad. Dagen ble avbrutt av en mattetest på 90 min., som også tok litt mer tid, men dette temaet skal strekke seg over to temadager.

Jeg må innrømme at denne dagen ikke ga 100% uttelling for min del. Noe kan jo komme av at man har forventninger på forhånd, og mine forventninger var at vi skulle få nyttig informasjon om hvordan vi som framtidige lærere skal inkludere barn med spesielle behov i klassen og skolen, og at denne dagen skulle vi ta for oss barn med ADHD. Både hva slags utfordringer vi vil møte, og hvordan vi som lærere skal forholde oss til dette, og hvilke instanser vi kan benytte oss av.

Mye av forelesninga gikk med til å fortelle om foredragsholderens egen sønn, CP rammede Theodor, og hvordan de som foreldre hadde taklet å få en sønn med begrensninger. Hun snakket om hvordan de forholdt seg til hjelpeapparatet. De takket nei til mange tilbud, og satset mer på menneskelig kontakt. Hun snakket mye om veien fra lært hjelpeløshet selvstendighet.

Det kom klart fram at Theodor kom fra et meget ressurssterkt hjem, og det er klart at man da har mer å stille opp med i forhold til et barn med en diagnose.

Hun snakket om mange av bekymringer foreldre med slike barn har:

-          Hva er vi mest redd for?

-          Ensomhet, isolasjon, depresjon…

-          Ingen venner, mangel på kontakt med barn.

-          Smerte, lidelse.

Disse foreldrene er opptatt av:

-          Normalisering.

-          Være i jobb.

-          Godt barnehagetilbud.

-          Opprettholde kontakt med venner og familie.

-          Hobby og fritid.

-          Ferier.

-          Knytte kontakt med andre barn.

Bortvalg:

-          Hva skal velges bort?

-          Hvordan prioritere?

-          Hvordan utvikle barn – barn kontakten i hverdagen?

Venner og leken:

-          Hva er og hva kan vennskap være?

-          Hvordan finne noen å leke med? Oppsøkende virksomhet?

-          Hvordan utvikle andre barns kompetanse for lek?

-          Hva må vårt barn og vi lære/prioritere for å få innpass i leken?

-          Innhold og progresjon i leken, fra førskolealder til ungdomstiden?

 Mye av det å inkludere handler om holdninger, verdier, menneskesyn og perspektivtaking. Man kan ha individ-, aktør- og kontekstperspektiv: -          Individperspektiv: Man skaffer seg kunnskap om barnet ved å observere og foreta ulike tester for å se for eksempel hvilket nivå barnet er på. -          Aktørperspektiv: Her skaffer man seg kunnskap ved å snakke med barnet og foreldrene. Barnet må få gi uttrykk for hvordan han opplever skolehverdagen sin, hva slags læringsutbytte han har. Foreldrene må få samme mulighet til å komme med sine synspunkter.-          Kontekstperspektivet: Eleven må få si noe om hvordan han opplever de ulike arenaene der han befinner seg; læringsmiljøet og det fysiske miljøet i klasserommet og i skolegården. SMT-analyse:-          Situasjonen her og nå, hvilke mål man har og hvilke tiltak som må settes inn for å nå målene. 

I dag føler jeg det ble satt fokus på at man selv kan være med å styre. Man trenger ikke følge strømmen og la hjelpeapparatet ta over styringa. Som forelder sitter man på en stor kompetanse, og det er viktig å utnytte den. Som lærer i skolen er det viktig at skolen er inkluderende for alle, og da er det svært viktig å samarbeide med, og lytte til foreldrene. Samtidig tror jeg det er viktig å tenke på at man ikke kan klare alt alene, og det er godt å ha et hjelpeapparat å støtte seg til.

Hovedbudskapet følte jeg likevel var å ha kontakt med andre, og ikke la barnet bli slukt av alle tilbud som finnes. De er tidkrevende, og noen ganger er det barnet selv som skal få være med å bestemme, det er tross alt deres liv!

I dag har vi hatt om dysleksi, og vi har hatt besøk av Marianne Grønner fra Dysleksiforbundet.

Først fikk vi en definisjon på dysleksi:

”Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet. Selve ordet dysleksi er sammensatt av ordene ”dys” og ”lexia”, og betyr rett oversatt ”vansker med ord”. Dysleksi rammer uavhengig av evnenivå.”

Det er viktig å huske på dette med evner, fordi det ofte blir stilt for lave krav til dyslektikere. Det kan være både flinke og svake elever med dysleksi, og selvfølgelig mange midt i mellom. Det er like ille å stille for lave krav som for høye. Tilpasset opplæring betyr ikke å legge lista lavere, men å treffe eleven.

Mennesker med dysleksi har også ofte problemer med arbeidsminnet, kortidsminnet og lagringsminnet, de bruker lenger tid på gjenkjenning, gjengivelse og reproduksjon.

Andre vansker kan være:

-          Gruppering/kategorisering

-          Likeheter/ulikheter

-          Håndskrift/finmotorikk

-          Også samgang med grovmotorisering

Dette gjelder ikke alle dyslektikere, men er lihetstrekk for mange.

dysleksi kan også ha samgang med andre vansker som:

-          Spesifikke språkvansker (begynner å snakke sent, problemer med å forstå språk)

-          ADHD og ADD (får ofte to diagnoser. Problemer med å se om språkvanskene skyldes at de er ukonsentererte)

-          Asperger

-          Allergi

-          For tidlig fødte barn

Elever med dysleksi kan utvikle mange tilleggsvansker, noen av dem er lav selvtillit, angst, depresjoner, og konsentrasjonsproblemer.

 Det er viktig å skape motivasjon. Noen viktige forutsetninger er da: Forutsetninger om å få til (selvtillit), Opplevelse av mening (indre motivasjon), Opplevelse av mening (indre motivasjon), Forutsigbarhet (trygghet), Kontroll (medbestemmelse), Støtte i læringsprosessen (felles mestring), Støtte i læringsprosessen (felles mestring), Positiv attribusjon (egen bekreftelse), Tilbakemeldinger (konkrete bekreftelser).

Noen faktorer til selvbilde og selvtillit:

-          De som har kontroll: (seg selv- innsats og strategier, ytre forhold – arbeidssituasjon) de vet hvordan de lærer, og forholder seg til det.

-          De som ikke kontroll: (seg selv – evner, flaks/uflaks, indre forstyrrelser, ytre forhold – oppgaven, lærer, ytre forstyrrelser) jeg er dum, jeg har uflaks som har får denne sykdommen, jeg klarer, spiller ingen rolle om jeg får til noe i det hele tatt. Bedre at de skylder på ytre forhold enn seg selv – læreren er teit, dårlige oppgaver.

Vi må gi elevene verktøy slik a t de kan få kontroll og selvtillit.

Når de får en diagnose skjønner de hvorfor de ikke har skjønt. Da kan de senke skuldrene og slappe av, nå vet de at de ikke nødvendigvis er dumme. Det oppleves som en enorm lettelse for mange.

Dysleksiforbundet ønsket om å dreie fokuset fra hva som ikke er bra til hva som kan gjøres for at en skole skal bli en god skole for dyslektikere, og startet derfor prosjektet ”Dysleksivennlig skole”. De mener at det er nødvendig både å ta i bruk fagkunnskap og brukererfaringer for å klare å skape en ”Dysleksivennlig skole”. Kriteriene for å bli kalt dette er at skolen må:

-          Ha en handlingsplan for arbeidet med lese- og skrivevansker.

-          Utarbeide individuelle tilpassede planer for elevene.

-          Arbeide systematisk med tilrettelegging av lekser.

-          Ha lærere som har kunnskap om dysleksi og skaper en trygg læringssituasjon.

-          Klasserom som er dysleksivennlige.

-          Godt skole – hjem samarbeid.

-          Satse på IKT som en viktig del av tilrettelegging for elevene med lese- og skrivevansker.

Det er også viktig å være bevisst på ulike innlæringskanaler, og bevisstgjøre elevene på hans/hennes sterke sider. Dette vil styrke elevens selvtillit, og bedre motivasjon for læring.

Alt i alt synes jeg dette  var en interessant dag, og vi fikk mye informasjon som kan være nyttig å hente fram når vi får våre egne elever.

Hva er Tilpasset Opplæring?         

- Tilpasset opplæring handler om å utvikle en skole hvor alle legger til rette for og bidrar, til at alle lærere og utvikler sitt potensial gjennom deltakelse i et læringsfellsskap.

Tilpasset opplæring kan sees på to forskjellige måter:

Den ene retningen er en smal vinkling på tilpasset opplæring, der læreren mener at han skal legge opp tilpassede oppgaver for elevene. Det er en individualistisk forståelse. Opplæringen skal skje etter evne og oppfatninger..

Den andre retningen er en mer vid forståelse. Tilpasset opplæring beskriver noen kvaliteter som bør være tilstede i skolen. Det er mer enn bare å legge til rette for hver enkelt elev, men å legge til rette for at alle skal lære.

Det er også to perspektiver til dette temaet; aktørperspektivet og virksomhetsperspektivet. Aktørperspektivet omhandler hva som fremmer læring for elevene, og hva læreren skal gjøre, og virksomhetsperspektivet går mer på TPO som helhet, og hva skolen skal gjøre.

I skolen finner vi disse tilnærmingene til Tilpasset opplæring:

-          Individuelle utviklingsplaner (kontrakt mellom foreldre og hjem kan være problematisk ved foreldre som ikke har ressurser, eller kan prioritere)

-          Arbeidsplaner (mer eller mindre ansvar selv for å arbeide og lære, ikke alle er i stand til det.)

-          Intensive kurs

-          Læringsstiler (kan ikke bevise at det fremmer læring, vanskelig å kategorisere)

-          Temabasert undervisning

-          Mestringsgrupper (nivå)

-          Aldersblanding (bidrar til å utvikle større sosial trygghet)

-          Varierte arbeidsmåter (stasjoner)

-          Mappemetodikk/vurdering

-          Logg

-          Programmer

Læring:

-          Hva er læring?

-          Hvordan skal vi forstå tilpasset opplæring?

-          Hvorfor er det viktig at mennesker lærer?

-          Hvordan er lærerplanforståelsen ved skolen vår?

-          Lære bedre, eller lære mer?

 Man må se læring i et framtidsperspektiv, man skal oppleve mestring i framtiden.

Som lærere må vi være i stand til å svare på disse spørsmålene. Mennesker må lære fordi det er den viktigste ressursen vi har med oss i livet.

 Noe av det Roald la spesielt vekt på var at skolen måtte jobbe bedre som organisasjon. Det er ikke stor sannsynlighet for at skolen vil få mer midler, så skolen må finne forbedringspotensial sånn som den er nå.

Mange av tiltakene som er satt i gang finnes det ikke enstydige bevis for at fremmer læring. Det hjelper ikke å forbedre rammevilkårene i skolen, når man ikke vet hva effekten blir inne i klasserommet. Det som skjer i klasserommet er kjent, men vi kjenner ikke til kvaliteten av aktivitetene.

En annen ting han la stor vekt på var at det skulle bli bedre læring for alle, ikke bare enkeltelever.

Det jeg synes var spesielt interessant var at han trakk fram skolen som en organisasjon på lik linje med andre organisasjoner. Det er viktig at skolen forbedres som en helhet, og at man ikke ser tilpasset opplæring kun som et personlig ansvar som lærer. Det er en interessant tanke at man kanskje kan få til en bedre skole for alle med de samme midlene som vi har i dag, hvis skolen organiseres annerledes.

I dag har vi hatt om temaet mobbing.

Først hadde vi besøk av Terje Forsberg, som holdt foredrag for oss. Foredraget varte i ca. tre timer, hvor en av timene ble brukt til spørsmål og svar.

Foredraget til Terje handlet i stor grad om hans oppvekst, og møte med skolen. Terje ble mobbet og mishandlet, også i hjemmet. Han kom fra en fattig familie, med en alkoholisert og voldelig far. Familien, mor og fem barn, ble mishandlet av faren. De flyttet ca. en gang i året, og alle kommunene fraskrev seg ansvaret. Dette gjaldt også skolene, ingen ville ta ansvar og hjelpe familien. Da Terje begynte på skolen, ble han med en gang et mobbeoffer, da han var annerledes enn de andre. Lærerne tok ikke noe ansvar, og Terje fortsatte som mobbeoffer. Historien hans var sterk, og detaljrik, og jeg føler at den er vanskelig å gjenfortelle. Han brukte mange personlige erfaringer når han fortalte, og han engasjerte publikum veldig, i alle fall meg.

Hovedpoenget hans var å se de elevene som ikke har det så greit hjemme, og som sliter i hverdagen. Av 24 elever, er det kanskje tre i hver klasse. De kommer til skolen med andre erfaringer og bakgrunn, og er kanskje ikke i stand til å sitte rolig å lære. Et eksempel er dersom du har blitt banket opp eller voldtatt hele natten kan du ikke sitte stille og regne eller skrive dagen etter.  Det disse elevene trenger er mer omsorg, og mer oppfølging enn resten av klassen. Når de bråker og herjer, eller bare rett og slett er ukonsentrerte, er det kanskje et rop om hjelp. Det de da trenger er noen som bryr seg, og viser omsorg, ikke noen som kjefter eller irettesetter. Han presiserte at disse elevene ikke er født sånn, men formet av oppvekst og miljø.  Terje mente at det skolen mangler er ikke mer tall og bokstaver, men mennesker og hjerter.

Terje ble stemplet som evneveik av skolen, og fikk papirer på at han aldri ville kunne lære seg å skrive verken tall eller bokstaver. I en alder av 20 år lærte han seg å lese på egenhånd, og har senere tatt flere eksamener. I dag har han skrevet bok, som har ligget på norsktoppen og vunnet priser. Han jobber også som lærervikar.

I dag har han fått papirer på at han ikke er evneveik.

Det jeg synes var spesielt interessant var å høre om hans personlige erfaringer. Det var litt vanskelig å ta inn over seg, i og med at dette er langt ifra min egen oppvekst og hverdag, men det er utrolig interessant og lærerikt å høre om. Han beskrev tanker og følelser utrolig godt, og jeg føler at jeg har mer innsikt i hvordan mennesker som blir mobbet og mishandlet tenker og føler. Blant annet hva som får folk til å gå amok med skytevåpen og lignende, dette var en tankevekker.

Fra halv ett til halv tre var det Hans Petter Wille som foreleste om mobbingen. Nå ble det mer teori og fakta. Vi gikk igjennom statistikk på mobbing, i dag og tidligere og definisjoner på mobbing. Videre snakket vi om mobbesituasjoner, hvem som mobber, handlinger, hvor mobbing skjer, osv.

Mye av dette er nok ting mange har tenkt på, og snakket om tidligere, men som det er greit å sette fokus på. Mange av tingene som ble sagt var det mange som hadde opplevd selv, eller vært vitne til. Jeg syns det førte til en fin debatt i klassen.

Noe av det som blir i tankene mine videre er hvordan man skal bekjempe mobbing. Jeg tror det er viktig å vite at man ikke kan ”redde” alle, men ha i tankene at hvis man klarer å gi et barn minst et godt minne å se tilbake på så har man i hvert fall gjort noe.

Det er nok i hvert fall viktig at vi, både lærere og andre voksne, som rollemodeller, går foran som et godt eksempel, og prøver å vise nulltoleranse ovenfor mobbing. En annen viktig ting jeg har lært i dag er at dersom et barn har en avvikende atferd, så er det viktig at man prøver å se hva som ligger bak. I stedet for å kjefte, eller dømme/stemple, må man prøve å vise at man bryr seg, og finne ut hva man kan gjøre dersom barnet trenger hjelp.

Dette ble litt mye, men regner med det går greit! Dette var en utrolig interessant og lærerik dag!

YO

Nå kommer det femte innlegget mitt… krysser fingrene for at de supersøte gutta på helpdesk er overbærende med meg smisk smisk….

idag har jeg endelig fått tilbake pc’en min… og selv etter to uker på gran canaria er den like treg…helt utrolig! men sånn er det, får ønske meg ny til jul…!!! som forøvrig er snart…. eksamensangsten begynner så smått å melde sin ankomst, men bare så smått da…;) hehe

ellers så har jeg og sandra oppdaget pacman på facebook, og sandra spiller og spiller, i full frustrasjon over at  de slemme trolla følger etter henne…. ga ho nettopp et tips om at ho kunne ete dem da, men da ble ho sur for at de ikke døde 4evah… hehe…

nei, glsm kaller…. hadet på badet

fant nettopp ut at fristen for 5 innlegg i bloggen hadde vært…meeen prøver meg alikevel jeg…;) nuh er mattetimen ferdig, og dvs at skoledagen idag, mandag, er ferdig har akkurat levert praksisrapport, og gjort litt på retteoppgaver, så det er happydays! tror det er fiiint vær ute også skriver igjen imorgen, robin venter hejdå